hits

Aftenposten forteller om podcasten min

I går ble podcasten til meg og Gunhild Dahlberg omtalt i Aftenposten. Og jeg er kjempe stolt og overrasket. Men dette er utrolig gøy. Jeg har vært litt stille på bloggen nå i sommer. Men så fort ferien er over kommer jeg sterkere tilbake. Jeg har fått meg leilighet. Fast jobb

Jippi endelig er dagen her da podcasten min er sluppet

Se på linken under. Pod casten er lansert i itunes

 https://itunes.apple.com/no/podcast/01-fengsling-foreldre-og-skam/id1400678076?i=1000414546098&l=nb&mt=2

 

På denne linken over finner dere pod casten til meg og Gunhild Dalhberg. Fungere ikke linken så gå inn på itunes og søk opp Rosa røvere så finner dere den.

Ut over sommeren vil det komme flere episoder av mine røver historier. Dette er noe jeg har venta på en stund og nå er jeg rimelig stolt av meg selv. Og jeg er kjempe heldig som har fått lov å samarbeide med Gunhild Dalhberg. Hun er en helt rå dame som jeg har lært masse av. Hun skal ha mye av æren for at dette ble til og hadde ikke hun vært den personen hun er så hadde jeg neppe åpnet meg like mye som jeg har gjort.

Dette har vært med på og lukke noen kapitler i livet mitt og det har også vært en form for terapi for meg og kunne snakke med noen om dette. Jeg er kjempe stolt av meg selv og Gunhild og håper at dere hører på den og gir meg tilbakemeldinger. Jeg er veldig ærlig om det livet jeg har levd og hva jeg har opplevd.

Jeg vet at for mange er det kanskje rart at jeg velger å være så ærlig men jeg tenker at noen må tørre å fortelle sin historie på godt å vondt. Jeg har hatt godt av dette og det har hjulpet meg masse. Jeg håper og tror at denne pod casten kan få folk til å skjønne litt mer om hvordan det er å være jente å sone.Så dette er en dag der jeg bare går rundt å smiler.

Håper dere forteller meg hva dere synes.

 

#rosarøver#stolt#podcast

Rosa røver

Endelig nå nærmer det seg med storm skritt lanseringen av min podcast. Jeg er kjempe spent og dere skal få info når dere kan lytte til den itunes pluss. Jeg har blogget litt lite i det siste. Men nå er lysta og ting løsnet i skrivesperra. Så nå kan dere glede dere for jeg kommer til å ha mye på hjertet framover. Jeg er kjempe stolt over at jeg har fått lov å jobbe med kjempe flinke Gunhild Dahlberg om dette. Og hun er en utrolig hyggelig dame og kjempe flink. Så nå håper jeg at noen i løpet av sommeren har lyst til og invitere oss til en sofa prat på tv. Jeg brenner for jobben min og har lyst til at alle skal se at vi jenter med soning historikk trenger en jobb for å kunne starte på nytt.

Trist når folk ikke greier seg etter soningen...

I dag var jeg ute på 4 timers perm alene og vandret litt i regnet. Satt meg på cafe under tak og titta på menneskene som gikk forbi og kosa meg med en kaffe kopp. Når jeg skulle gå tilbake til overgangsboligen måtte jeg bytte buss. Og bestemte meg for å stoppe innom en 7 eleven butikk et sted i Oslo og kjøpe meg en brus. I det jeg skulle gå inn inngangen på butikken fikk jeg øye på en ung jente jeg sona med på Bredtveidt Fengsel som satt på en trapp. Tynn kledd og våt og helt fra seg virka hun. Jeg fikk meg ikke til å bare gå forbi å late som ikke noe. Jeg stoppa å gikk bort og spurte om det gikk bra. Da spratt hun opp og gav meg en klem og begynte å gråte. Hun hadde stakkar ikke spist på flere dager og hadde våknet opp uten klær i en leilighet. Hun var blitt innmari tynn siden vi sona sammen og på det året hun har vært ute fra fengsel så man at hun ikke hadde hatt det noe bra. Dette er egentlig en veldig søt og hyggelig jente å det gjør meg trist å tenke på at hun hadde ramlet tilbake i det gamle sporet. 

Det er fælt å se at det ikke går bra for folk man har hatt mye å gjort med når man sonet sammen. Og jeg gav henne noen sigaretter og en 100 lapp slik at hun kunne kjøpe seg noe mat. Og hun gikk rett inn på kiosken og kjøpte noe å spise. Det fortalte meg hvor sulten hun egentlig var. Jeg skulle ønske jeg selv var løslatt og hadde hatt et sted og bo. For da hadde jeg ikke gått fra henne på gaten på trappen der hun satt med lite klær og uten sko. Da hadde jeg tatt henne med meg hjem og laget mat til henne og latt henne få dusje og sovet på sofaen min. For dette er faktisk en ung jente som fortjener å ha det mye bedre enn hun hadde det.

Jeg lurer på når dette rike landet Norge skal forstå at å slippe unge gutter og jenter ut på gaten til ikke noe ikke engang et sted å bo etter soning . Ja da skal det vel ikke så mye til for at det går galt med de igjen. Selvklart må man ville endre på det livet man lever. Men når man er kanskje maks 20 år og ikke kjenner så mye annet i livet enn vold og missbruk og narkotika da er det ikke lett å slippe ut på gata uten tak over hodet. Miljøet der ute er nådeløst og det finnes folk i dette miljøet som missbruker unge jenter på det groveste. Dette gjør meg utrolig sinna og lei meg. Jeg skulle ønske at noen av de som styrer dette landet innså at det må bevilges mer penger til etter vern for de som trenger det. Og for meg er det helt sykt at løsningen for en ung jente på litt over 20 år er å la henne få subutex når hun er blitt hekta. Burde det ikke være slik at man først prøvde andre ting? At man prøvde å av ruse de.Så la de få behandling og kanskje hjelp til skole gang eller jobb og bolig. Hadde et ettervern som fulgte de tett opp å forsto det de slet med. For jeg skjønner at det ikke er lett når du er så ung å skal snu livet ditt om når du kanskje ikke har noen du kan støtte deg på. Jeg håper og tror at vi i fremtiden kan hjelpe disse menneskene opp å fram og sørge for at de ikke faller tilbake og får den hjelpen de trenger. Og jeg håper at hun fant et trygt sted og være i natt. For dette er en jente som  fortjener så mye bedre enn slik hun hadde det i ettermiddag når jeg traff henne. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer for henne. 

#trist#rus#soning

Misunnelse i kvinnefengsel

Ja dere leste riktig. Er det en ting vi jenter er flinke til når man soner det er å være misunnelig på andre på innsiden i fengslet. Og ofte går misunnelse på teite ting. Det kan være alt fra at noen har ofte besøk enn andre eller at noen er rett og slett pene, eller får en pakke mer enn en annen får. Eller bruker tid på å sminke seg og gjerne ta vare på seg selv når man soner. At man har kommet i perm tid å kan gå ut på perm, eller søkt seg til et annet sted og fått svar på søknaden som gjør at man snart skal flytte til et annet sted. Det kan også være at man har fått skole plass eller fri gang til å gå på jobb. Og noen ganger vist det var en sterk person som begynte å misunne en annen jente på kvinnefengsel kunne denne personen lage ganske mye kvalme for den det gikk ut over.

Jeg opplevde selv dette på kroppen mens jeg satt på lukka og åpen avdeling i reint kvinnefengsel at folk var misunnelige. Noen ble misunnelige for at jeg hadde greid å få meg jobb og gikk ut på den hver dag. Noen var misunnelig på at jeg hadde søkt meg hit til overgangsboligen og fått svar å skulle flytte hit. Jeg må le når jeg tenker på dette for det er jo bare tull og være misunnelig. Når man sitter i fengsel er man i samme båt. Og de som da får til ting med livet sitt og vil endre på ting hvorfor skal man misunne disse? Jeg tenker slik at jeg unner alle å kunne nå de mål de setter seg. Og når noen kommer seg et steg videre i soningen eller kanskje blir løslatt så gleder jeg meg på deres vegne. Og en dag før eller siden blir det min tur også.

Og det er ikke slik at man får lagt ting oppi hendene når man sitter i fengsel. Man må faktisk jobbe å bevise at man vil videre og søke på de forskjellige tingene.Det som er viktigst å huske på er at man er sin egen lykkes smed. Men vi jenter er noen ganger verst til å baksnakke å ikke unne andre å lykkes eller ha det bra. Og på en eller annen måte så har man alle både opp og nedturer når man soner. Kanskje ikke alle er like flinke til å vise det. Og uansett om man soner eller man lever et normalt liv så tenker jeg at man bør og skal unne andre mennesker å lykkes. For de har garantert jobbet for å få til de tingene de oppnår og da synes jeg det er flott å glede seg når andre lykkes.

Jeg vet med meg selv at det er mennesker jeg har møtt under denne soningen som har vært misunnelig på meg og til dere vil jeg si. Alt det jeg har fått til har jeg jobbet for !!! Jeg har satt meg mål underveis i soningen min og jobbet for å nå disse. Vist man vil så får man det til og når jeg greier ting ja da er det håp for de fleste. Og jeg har sikkert også vært litt heldig å ha funnet meg en jobb som jeg faktisk trives veldig godt i og brenner for og jeg gleder meg til 1 juli når jeg blir fast ansatt. Jeg har satt meg mål underveis i denne soningen noen har jeg greid andre har jeg gjort litt om på underveis. Men man får ikke ting til om man ikke prøver .... Husk det!!

 

#Misunnelse#kvinner#fengsel

Da er jeg tilbake

Hei alle sammen og beklage at jeg ikke har vært så aktiv de siste to ukene. Men tro det eller ei så har jeg hatt mye og gjøre selv om jeg sitter i fengsel. Jeg har jobbet mye og vært på permisjon så da flyr tiden. Når jeg har permisjon føler jeg at jeg ikke kan sitte med hode inn i pc en og skrive. Pluss at jeg trengte og ikke føle at jeg måtte skrive noe hver dag. For he he jeg føler på en måte at jeg ikke har vært flink nå i det siste når jeg ikke har skrevet noe på bloggen min. Så håper jeg at vist det er ting dere lurer på dere som leser så send meg en privat melding og spør så skal jeg skrive om ting dere lurer på om det å sitte i fengsel.

Siste permisjonen min nå i helga , var jeg på besøk hos en av sjefene mine og hans samboer som bor i Sandefjord. Det var en kjempe koselig helg og det er virkelig trivelige mennesker og være på perm hos. Nå når jeg sitter på overgangsbolig har jeg jo det mye friere enn jeg hadde det på åpen avdeling så da flyr dagene avgårde. He he noen av vennene mine synes at jeg har mer sosialt liv enn de og de har nok kanskje rett i det. Men det er klart at jeg vet jo at det virkelig jobben med å stå i ting blir når jeg løslates og da må jeg også bevise ovenfor venner og familie at jeg greier det. Men jeg er veldig glad for at jeg nå har fått meg fast jobb før jeg løslates for det gjør fremtiden min så mye lysere føler jeg selv. Men det som jeg selv føler er forskjellig fra sist gang jeg soner er at sist var jeg ikke helt klar for å være helt nykter. Jeg gledet meg til å kunne bli løslatt sist og få lov å ta meg en fest eller ruse meg litt som jeg da ofte tenkte på. Denne gangen har jeg ikke slike tanker at jeg gleder meg til å kunne ruse meg, jeg har ikke vært inne på den tanken. Men jeg gleder meg og gruer meg til å bli løslatt denne gangen. Gleder meg selvklart mest for da kan jeg kose meg med et glass rødvin og ikke minst ta en lang ferie og besøke min familie i nord. 

Jeg føler at jeg er på et mye bedre sted med meg selv denne gangen og at jeg er bevisst på hva jeg vil å ikke vil. Men jeg vet også at når jeg blir løslatt så er det da den virkelige jobben begynner med å stå i ting og bevise for meg selv og mine nærmeste at joda Ylva greier seg nå. For jeg føler selv at det er nå det gjelder. Slik tror jeg det er for mange som løslates så er det om å gjøre og klare å være sterk og tøff nok til å stå i mot alle de fristelser som lurer der ute. Men nå er jeg bevisst på at jeg vil å skal greie det for min egen del. Jeg føler at det er på tide at jeg ikke minst beviser for meg selv at jeg fikser livet mitt og kan vise de som ikke trodde på meg at jeg klarer det.

En av de tingene som jeg bekymrer meg om dagen er det å skulle finne meg leilighet igjen. Det er ikke så lett når man har sittet i fengsel og skal begynne å gå på visning og de spør etter referanser. For har man sonet noen år så har man jo ikke det.Og jeg vet at dette er en stress faktor for mange at man trenger bolig og det å kunne finne seg bolig. Så det er vel den enste store utfordringen jeg føler at jeg har nå å kunne finne meg en grei leilighet med ikke for dyr husleie på et hyggelig sted som jeg kan ha noen måneder før løslatelse. For Overgangsboligen vil gjerne at man har det på plass noen måneder før man løslates. Men jeg håper og tror at det løser seg før i slutten av november.  Men det er godt å vite at jeg begynner å se et lys i tunnelen på denne reisen som jeg kaller det.

Jeg føler som sagt at jeg har et hav av muligheter der ute og at det er opp til meg hvor lys fremtiden min skal bli. Og at uansett hvilken gale valg man har gjort så er det mulighet for å rette seg opp å få til ting om man har troa på at man skal fikse det.

Det er godt å føle at man er i ferd med å komme seg videre i livet....

 

#Livet#Løslatelse#tilbake

 

 

 

 

Rafting i Sjoa

I går hadde jeg en helt sinn sykt adrenalin opplevelse med Overgangsboligen her på Torshov som jeg soner siste del av straffen min på.

Vi var 9 innsatte og to betjenter som dro avgårde på rafting til Sjoa. Vi startet turen klokken 09 på morgen og det var en kjempe gira og sprudlende gjeng som kjørte avgårde og opp til Sjoa. Kjøreturen tok litt over 3 timer men det gikk med en så utrolig hyggelig gjeng som vi var. Jeg skal ærlig innrømme at jeg på morgenen tenkte at huff av meg hva er det nå jeg har sagt ja til. Og he he selvklart havnet jeg i en båt med en gjeng med adrenalin fulle gutter som da måtte ha med en litt sinna nordnorsk krutt tønne. For til å begynne med var æ livredd for at vi overhode ikke skulle komme oss hel skinnet nedover elva . Men stor takk til en kjempe trivelig guid og gutter som passet på meg. Og som også holdt ut med banningen min for den første delen av turen var jeg sinna.

Men tenk og få lov til å kunne sitte i fengsel og være så heldig at vi har en miljøarbeider som gidder å få til slike opplevelåser som han gjør, det setter jeg utrolig stor pris på. Og det var en sliten å fornøyd gjeng som kom tilbake litt over 2100 i går kveld fra turen. Jeg har kjøpt bilder for vi hadde med en guid som tok bilder av oss på veien nedover sjoa. Men jeg må bare høre med gutta jeg var på tur med om det er greit at jeg legger noen av disse ut på bloggen her.

Rafting turen nedover elva tok litt over en time og når jeg slutta og være bekymret så var det en helt sinn syk opplevelse å få lov til å ha vært med på. Og et minne for livet som jeg kommer til å ha med meg. Nå har jeg vel kanskje også funnet ut at jeg burde finne en hobby i fremtiden etter løslatelse som gjir meg et lite adrenalin kick i ny å ned. Det er sikkert ikke så dumt og gjøre for meg som har den fortiden jeg har. Og er det noen av dere lesere som lurer på å ta turen ut på rafting så gjør det.

Så vill jeg takke gutta jeg soner sammen med her på overgangsboligen fordi at de alltid er hyggelig og trivelige og sone sammen med . Og dere er noen skikkelige gentlemenn når dere er ute på tur. Opplevelsen i Sjoa ville ikke vært den samme uten dere. Og til dere jenter som skal inn å sone en lang dom og vurdere å søke dere på overgangsbolig gjør det. Den overgangsboligen jeg soner på får ikke pedofile sone på nettopp fordi at det skal være mulig for jenter å sone her. Pluss at miljøet her er helt topp og det er mye bedre å sone sammen med en blanding av gutter å jenter. Og man har mye bedre muligheter til å få tatt en utdanning og begynne og jobbe i en vanlig jobb når man sitter på en overgangsbolig.

Så rafting i Sjoa håper jeg ikke dette var siste gangen i livet mitt jeg får oppleve for gøy var det. Og det er godt og kjenne at man er støl i armer og bein. Jeg har nå noen gode minner jeg kan ta fram en dag det er litt grått og trist ute.

#rafting#sjoa#overgangsbolig