Aftenposten forteller om podcasten min

I går ble podcasten til meg og Gunhild Dahlberg omtalt i Aftenposten. Og jeg er kjempe stolt og overrasket. Men dette er utrolig gøy. Jeg har vært litt stille på bloggen nå i sommer. Men så fort ferien er over kommer jeg sterkere tilbake. Jeg har fått meg leilighet. Fast jobb

Jippi endelig er dagen her da podcasten min er sluppet

Se på linken under. Pod casten er lansert i itunes

 https://itunes.apple.com/no/podcast/01-fengsling-foreldre-og-skam/id1400678076?i=1000414546098&l=nb&mt=2

 

På denne linken over finner dere pod casten til meg og Gunhild Dalhberg. Fungere ikke linken så gå inn på itunes og søk opp Rosa røvere så finner dere den.

Ut over sommeren vil det komme flere episoder av mine røver historier. Dette er noe jeg har venta på en stund og nå er jeg rimelig stolt av meg selv. Og jeg er kjempe heldig som har fått lov å samarbeide med Gunhild Dalhberg. Hun er en helt rå dame som jeg har lært masse av. Hun skal ha mye av æren for at dette ble til og hadde ikke hun vært den personen hun er så hadde jeg neppe åpnet meg like mye som jeg har gjort.

Dette har vært med på og lukke noen kapitler i livet mitt og det har også vært en form for terapi for meg og kunne snakke med noen om dette. Jeg er kjempe stolt av meg selv og Gunhild og håper at dere hører på den og gir meg tilbakemeldinger. Jeg er veldig ærlig om det livet jeg har levd og hva jeg har opplevd.

Jeg vet at for mange er det kanskje rart at jeg velger å være så ærlig men jeg tenker at noen må tørre å fortelle sin historie på godt å vondt. Jeg har hatt godt av dette og det har hjulpet meg masse. Jeg håper og tror at denne pod casten kan få folk til å skjønne litt mer om hvordan det er å være jente å sone.Så dette er en dag der jeg bare går rundt å smiler.

Håper dere forteller meg hva dere synes.

 

#rosarøver#stolt#podcast

Rosa røver

Endelig nå nærmer det seg med storm skritt lanseringen av min podcast. Jeg er kjempe spent og dere skal få info når dere kan lytte til den itunes pluss. Jeg har blogget litt lite i det siste. Men nå er lysta og ting løsnet i skrivesperra. Så nå kan dere glede dere for jeg kommer til å ha mye på hjertet framover. Jeg er kjempe stolt over at jeg har fått lov å jobbe med kjempe flinke Gunhild Dahlberg om dette. Og hun er en utrolig hyggelig dame og kjempe flink. Så nå håper jeg at noen i løpet av sommeren har lyst til og invitere oss til en sofa prat på tv. Jeg brenner for jobben min og har lyst til at alle skal se at vi jenter med soning historikk trenger en jobb for å kunne starte på nytt.

Trist når folk ikke greier seg etter soningen...

I dag var jeg ute på 4 timers perm alene og vandret litt i regnet. Satt meg på cafe under tak og titta på menneskene som gikk forbi og kosa meg med en kaffe kopp. Når jeg skulle gå tilbake til overgangsboligen måtte jeg bytte buss. Og bestemte meg for å stoppe innom en 7 eleven butikk et sted i Oslo og kjøpe meg en brus. I det jeg skulle gå inn inngangen på butikken fikk jeg øye på en ung jente jeg sona med på Bredtveidt Fengsel som satt på en trapp. Tynn kledd og våt og helt fra seg virka hun. Jeg fikk meg ikke til å bare gå forbi å late som ikke noe. Jeg stoppa å gikk bort og spurte om det gikk bra. Da spratt hun opp og gav meg en klem og begynte å gråte. Hun hadde stakkar ikke spist på flere dager og hadde våknet opp uten klær i en leilighet. Hun var blitt innmari tynn siden vi sona sammen og på det året hun har vært ute fra fengsel så man at hun ikke hadde hatt det noe bra. Dette er egentlig en veldig søt og hyggelig jente å det gjør meg trist å tenke på at hun hadde ramlet tilbake i det gamle sporet. 

Det er fælt å se at det ikke går bra for folk man har hatt mye å gjort med når man sonet sammen. Og jeg gav henne noen sigaretter og en 100 lapp slik at hun kunne kjøpe seg noe mat. Og hun gikk rett inn på kiosken og kjøpte noe å spise. Det fortalte meg hvor sulten hun egentlig var. Jeg skulle ønske jeg selv var løslatt og hadde hatt et sted og bo. For da hadde jeg ikke gått fra henne på gaten på trappen der hun satt med lite klær og uten sko. Da hadde jeg tatt henne med meg hjem og laget mat til henne og latt henne få dusje og sovet på sofaen min. For dette er faktisk en ung jente som fortjener å ha det mye bedre enn hun hadde det.

Jeg lurer på når dette rike landet Norge skal forstå at å slippe unge gutter og jenter ut på gaten til ikke noe ikke engang et sted å bo etter soning . Ja da skal det vel ikke så mye til for at det går galt med de igjen. Selvklart må man ville endre på det livet man lever. Men når man er kanskje maks 20 år og ikke kjenner så mye annet i livet enn vold og missbruk og narkotika da er det ikke lett å slippe ut på gata uten tak over hodet. Miljøet der ute er nådeløst og det finnes folk i dette miljøet som missbruker unge jenter på det groveste. Dette gjør meg utrolig sinna og lei meg. Jeg skulle ønske at noen av de som styrer dette landet innså at det må bevilges mer penger til etter vern for de som trenger det. Og for meg er det helt sykt at løsningen for en ung jente på litt over 20 år er å la henne få subutex når hun er blitt hekta. Burde det ikke være slik at man først prøvde andre ting? At man prøvde å av ruse de.Så la de få behandling og kanskje hjelp til skole gang eller jobb og bolig. Hadde et ettervern som fulgte de tett opp å forsto det de slet med. For jeg skjønner at det ikke er lett når du er så ung å skal snu livet ditt om når du kanskje ikke har noen du kan støtte deg på. Jeg håper og tror at vi i fremtiden kan hjelpe disse menneskene opp å fram og sørge for at de ikke faller tilbake og får den hjelpen de trenger. Og jeg håper at hun fant et trygt sted og være i natt. For dette er en jente som  fortjener så mye bedre enn slik hun hadde det i ettermiddag når jeg traff henne. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer for henne. 

#trist#rus#soning

Misunnelse i kvinnefengsel

Ja dere leste riktig. Er det en ting vi jenter er flinke til når man soner det er å være misunnelig på andre på innsiden i fengslet. Og ofte går misunnelse på teite ting. Det kan være alt fra at noen har ofte besøk enn andre eller at noen er rett og slett pene, eller får en pakke mer enn en annen får. Eller bruker tid på å sminke seg og gjerne ta vare på seg selv når man soner. At man har kommet i perm tid å kan gå ut på perm, eller søkt seg til et annet sted og fått svar på søknaden som gjør at man snart skal flytte til et annet sted. Det kan også være at man har fått skole plass eller fri gang til å gå på jobb. Og noen ganger vist det var en sterk person som begynte å misunne en annen jente på kvinnefengsel kunne denne personen lage ganske mye kvalme for den det gikk ut over.

Jeg opplevde selv dette på kroppen mens jeg satt på lukka og åpen avdeling i reint kvinnefengsel at folk var misunnelige. Noen ble misunnelige for at jeg hadde greid å få meg jobb og gikk ut på den hver dag. Noen var misunnelig på at jeg hadde søkt meg hit til overgangsboligen og fått svar å skulle flytte hit. Jeg må le når jeg tenker på dette for det er jo bare tull og være misunnelig. Når man sitter i fengsel er man i samme båt. Og de som da får til ting med livet sitt og vil endre på ting hvorfor skal man misunne disse? Jeg tenker slik at jeg unner alle å kunne nå de mål de setter seg. Og når noen kommer seg et steg videre i soningen eller kanskje blir løslatt så gleder jeg meg på deres vegne. Og en dag før eller siden blir det min tur også.

Og det er ikke slik at man får lagt ting oppi hendene når man sitter i fengsel. Man må faktisk jobbe å bevise at man vil videre og søke på de forskjellige tingene.Det som er viktigst å huske på er at man er sin egen lykkes smed. Men vi jenter er noen ganger verst til å baksnakke å ikke unne andre å lykkes eller ha det bra. Og på en eller annen måte så har man alle både opp og nedturer når man soner. Kanskje ikke alle er like flinke til å vise det. Og uansett om man soner eller man lever et normalt liv så tenker jeg at man bør og skal unne andre mennesker å lykkes. For de har garantert jobbet for å få til de tingene de oppnår og da synes jeg det er flott å glede seg når andre lykkes.

Jeg vet med meg selv at det er mennesker jeg har møtt under denne soningen som har vært misunnelig på meg og til dere vil jeg si. Alt det jeg har fått til har jeg jobbet for !!! Jeg har satt meg mål underveis i soningen min og jobbet for å nå disse. Vist man vil så får man det til og når jeg greier ting ja da er det håp for de fleste. Og jeg har sikkert også vært litt heldig å ha funnet meg en jobb som jeg faktisk trives veldig godt i og brenner for og jeg gleder meg til 1 juli når jeg blir fast ansatt. Jeg har satt meg mål underveis i denne soningen noen har jeg greid andre har jeg gjort litt om på underveis. Men man får ikke ting til om man ikke prøver .... Husk det!!

 

#Misunnelse#kvinner#fengsel

Da er jeg tilbake

Hei alle sammen og beklage at jeg ikke har vært så aktiv de siste to ukene. Men tro det eller ei så har jeg hatt mye og gjøre selv om jeg sitter i fengsel. Jeg har jobbet mye og vært på permisjon så da flyr tiden. Når jeg har permisjon føler jeg at jeg ikke kan sitte med hode inn i pc en og skrive. Pluss at jeg trengte og ikke føle at jeg måtte skrive noe hver dag. For he he jeg føler på en måte at jeg ikke har vært flink nå i det siste når jeg ikke har skrevet noe på bloggen min. Så håper jeg at vist det er ting dere lurer på dere som leser så send meg en privat melding og spør så skal jeg skrive om ting dere lurer på om det å sitte i fengsel.

Siste permisjonen min nå i helga , var jeg på besøk hos en av sjefene mine og hans samboer som bor i Sandefjord. Det var en kjempe koselig helg og det er virkelig trivelige mennesker og være på perm hos. Nå når jeg sitter på overgangsbolig har jeg jo det mye friere enn jeg hadde det på åpen avdeling så da flyr dagene avgårde. He he noen av vennene mine synes at jeg har mer sosialt liv enn de og de har nok kanskje rett i det. Men det er klart at jeg vet jo at det virkelig jobben med å stå i ting blir når jeg løslates og da må jeg også bevise ovenfor venner og familie at jeg greier det. Men jeg er veldig glad for at jeg nå har fått meg fast jobb før jeg løslates for det gjør fremtiden min så mye lysere føler jeg selv. Men det som jeg selv føler er forskjellig fra sist gang jeg soner er at sist var jeg ikke helt klar for å være helt nykter. Jeg gledet meg til å kunne bli løslatt sist og få lov å ta meg en fest eller ruse meg litt som jeg da ofte tenkte på. Denne gangen har jeg ikke slike tanker at jeg gleder meg til å kunne ruse meg, jeg har ikke vært inne på den tanken. Men jeg gleder meg og gruer meg til å bli løslatt denne gangen. Gleder meg selvklart mest for da kan jeg kose meg med et glass rødvin og ikke minst ta en lang ferie og besøke min familie i nord. 

Jeg føler at jeg er på et mye bedre sted med meg selv denne gangen og at jeg er bevisst på hva jeg vil å ikke vil. Men jeg vet også at når jeg blir løslatt så er det da den virkelige jobben begynner med å stå i ting og bevise for meg selv og mine nærmeste at joda Ylva greier seg nå. For jeg føler selv at det er nå det gjelder. Slik tror jeg det er for mange som løslates så er det om å gjøre og klare å være sterk og tøff nok til å stå i mot alle de fristelser som lurer der ute. Men nå er jeg bevisst på at jeg vil å skal greie det for min egen del. Jeg føler at det er på tide at jeg ikke minst beviser for meg selv at jeg fikser livet mitt og kan vise de som ikke trodde på meg at jeg klarer det.

En av de tingene som jeg bekymrer meg om dagen er det å skulle finne meg leilighet igjen. Det er ikke så lett når man har sittet i fengsel og skal begynne å gå på visning og de spør etter referanser. For har man sonet noen år så har man jo ikke det.Og jeg vet at dette er en stress faktor for mange at man trenger bolig og det å kunne finne seg bolig. Så det er vel den enste store utfordringen jeg føler at jeg har nå å kunne finne meg en grei leilighet med ikke for dyr husleie på et hyggelig sted som jeg kan ha noen måneder før løslatelse. For Overgangsboligen vil gjerne at man har det på plass noen måneder før man løslates. Men jeg håper og tror at det løser seg før i slutten av november.  Men det er godt å vite at jeg begynner å se et lys i tunnelen på denne reisen som jeg kaller det.

Jeg føler som sagt at jeg har et hav av muligheter der ute og at det er opp til meg hvor lys fremtiden min skal bli. Og at uansett hvilken gale valg man har gjort så er det mulighet for å rette seg opp å få til ting om man har troa på at man skal fikse det.

Det er godt å føle at man er i ferd med å komme seg videre i livet....

 

#Livet#Løslatelse#tilbake

 

 

 

 

Rafting i Sjoa

I går hadde jeg en helt sinn sykt adrenalin opplevelse med Overgangsboligen her på Torshov som jeg soner siste del av straffen min på.

Vi var 9 innsatte og to betjenter som dro avgårde på rafting til Sjoa. Vi startet turen klokken 09 på morgen og det var en kjempe gira og sprudlende gjeng som kjørte avgårde og opp til Sjoa. Kjøreturen tok litt over 3 timer men det gikk med en så utrolig hyggelig gjeng som vi var. Jeg skal ærlig innrømme at jeg på morgenen tenkte at huff av meg hva er det nå jeg har sagt ja til. Og he he selvklart havnet jeg i en båt med en gjeng med adrenalin fulle gutter som da måtte ha med en litt sinna nordnorsk krutt tønne. For til å begynne med var æ livredd for at vi overhode ikke skulle komme oss hel skinnet nedover elva . Men stor takk til en kjempe trivelig guid og gutter som passet på meg. Og som også holdt ut med banningen min for den første delen av turen var jeg sinna.

Men tenk og få lov til å kunne sitte i fengsel og være så heldig at vi har en miljøarbeider som gidder å få til slike opplevelåser som han gjør, det setter jeg utrolig stor pris på. Og det var en sliten å fornøyd gjeng som kom tilbake litt over 2100 i går kveld fra turen. Jeg har kjøpt bilder for vi hadde med en guid som tok bilder av oss på veien nedover sjoa. Men jeg må bare høre med gutta jeg var på tur med om det er greit at jeg legger noen av disse ut på bloggen her.

Rafting turen nedover elva tok litt over en time og når jeg slutta og være bekymret så var det en helt sinn syk opplevelse å få lov til å ha vært med på. Og et minne for livet som jeg kommer til å ha med meg. Nå har jeg vel kanskje også funnet ut at jeg burde finne en hobby i fremtiden etter løslatelse som gjir meg et lite adrenalin kick i ny å ned. Det er sikkert ikke så dumt og gjøre for meg som har den fortiden jeg har. Og er det noen av dere lesere som lurer på å ta turen ut på rafting så gjør det.

Så vill jeg takke gutta jeg soner sammen med her på overgangsboligen fordi at de alltid er hyggelig og trivelige og sone sammen med . Og dere er noen skikkelige gentlemenn når dere er ute på tur. Opplevelsen i Sjoa ville ikke vært den samme uten dere. Og til dere jenter som skal inn å sone en lang dom og vurdere å søke dere på overgangsbolig gjør det. Den overgangsboligen jeg soner på får ikke pedofile sone på nettopp fordi at det skal være mulig for jenter å sone her. Pluss at miljøet her er helt topp og det er mye bedre å sone sammen med en blanding av gutter å jenter. Og man har mye bedre muligheter til å få tatt en utdanning og begynne og jobbe i en vanlig jobb når man sitter på en overgangsbolig.

Så rafting i Sjoa håper jeg ikke dette var siste gangen i livet mitt jeg får oppleve for gøy var det. Og det er godt og kjenne at man er støl i armer og bein. Jeg har nå noen gode minner jeg kan ta fram en dag det er litt grått og trist ute.

#rafting#sjoa#overgangsbolig

Rusavhengig

Jeg leste et innlegg om det å være rus avhengig som gjorde et inntrykk på meg. Og det var sant mye av det som sto der. For det er vel ikke bare en sykdom som gjør at man blir det. Mye av det skyldes nok dårlige valg man gjør underveis å at man ikke tror eller ser faren med det. For man velger bort veldig mye i livet sitt ved å være rus avhengig. Mange som begynner å ruse seg velger bort skole, jobber, venner og familie. For det er dessverre slik at velger man rus så begynner man sakte men sikkert å rase livet sitt. Og da skjønner jeg at for vanlige mennesker at dette kan virke helt fjernt. Er det da en sykdom ? Hvorfor ønsker enkelte mennesker å rase sitt eget liv? For de fleste begynner med en fest som kanskje utvikler seg til å ende med mye mer. Hvorfor er det slik at man kan ha et bra liv med gode venner å familie og en bra jobb eller på vei ut i en bra utdanning så velger man plutselig brått å begynne å ruse seg. Det er det ikke godt å si. Min teori er at man har noe i seg som gjør at man kanskje er livredd for å lykkes i livet eller når ting går veldig bra så er det noe som gjør at enkelte bestemmer seg uten å være klar over å rasere det man er i ferd med å få til. Jeg tviler sterk på at det finnes noen som våkna opp eller tenkte at nå skal jeg bli rus avhengig og lykkes med det. For ingen lykkes eller jo man lykkes vel til slutt enten i form av at man havner inn i fengsel eller på gata uten normale mennesker og fast bopel som det for noen ender opp i.

Jeg tror at de fleste rus avhengige sikkert ikke ønsker å være det men på et eller annet tidspunkt har de kjørt livet sitt så i utfor bakke at de har så mye skam og kanskje ruset på seg så mange problemer at de ikke ser noe ende på noen ting. Derfor tror jeg det er viktig at det finnes mennesker i dag som tør å stå fram om dette . Som tør fortelle sin historie og at vi har bedrifter som er villig til å gji mennesker en ny sjanse. Jeg opplever i alle fall det igjennom jobben min i 2 ND Chance AS at bedrifter er villige til å gji mennesker en ny sjanse. Men det er også viktig for oss som har slitt med rus at når vi får en slik sjanse bør vi også stå på å gripe den. For det koster faktisk penger å ansette folk i dag og da bør man vise at den sjansen man fikk var riktig. Men jeg vet at det betyr så mye for en som har slitt med rus og kriminalitet å lykkes og få mestrings følelse at man får til ting.

Det er viktig for alle mennesker å få følelse av mestring. Og det er kanskje en av de tingene som er viktigst for en som har rus bakgrunn å få dette. Men jeg tror det er viktig at man ikke glemmer for man har vært og at når ting begynner å gå bra at man da også tar seg tid til å tenke over ting og kanskje fokusere på at man ikke skal tilbake der man var. At man underveis reflektere over hva som gikk galt den første gangen eller den andre gangen. For mange ganger må man prøve noen ganger for å lykkes.

Og at man ikke bytter ut avhengigheten med andre ting enn rus for det tror jeg heller ikke er spesielt sunt i lengden. Og det finnes vel egentlig ingen fasit på hvordan man lykkes. Men det viktigste er en god del stahet og at man har troa på at dette skal man fikse. Da tror jeg man kommer langt.

Rosa Røver på jobb

Jeg har ikke blogget så mye i de siste dagene men skal få gjort noe med det i løpet av helga. Jeg har det veldig bra om dagen. Og i morgen skal jeg på rafting i Sjoa med overgangsboligen jeg bor på. Det er veldig varmt om dagen, så bra at vi får turer ut og bade når det er så varmt.

For syk for fengsel..

I dag sitter det en god del mennesker rundt omkring i norske fengsler som er for syk til å sitte der. De menneskene jeg tenker på er de som har alvorlige psykiske lidelser. Og tro meg dette er ofte mennesker som er en fare for seg selv og de som er rundt dem. Slik jeg ser det gjør kriminalomsorgen så godt de kan innen for de rammer og midler de har. Men det er ikke riktig at mennesker som er så psykisk syke skal dømmes til fengsel og ikke få den hjelpen de trenger for det de sliter med. For jeg synes det er rart at Politikerne som styrer dette landet ikke skjønner at de må begynne å ta ansvar og sørge for at denne gruppen mennesker må få den hjelpen de trenger.

For jeg mener at du kan ikke pålegge norske fengsler å skulle kunne alt om psykiatri. Og skal du lukke disse menneskene inne i fengsel så må det finnes mere hjelp til de inne i et fengsel enn det gjør i dag. For de slipper ut en dag som enda mer tikkende bomber enn det de var fra før.

Og noen av gangene handler det om at i tillegg til at de kanskje har blitt seksuelt missbrukt som barn så har de for å flykte fra traumene begynt å ruse deg for å gjerne glemme det de har opplevd. Som igjen har ført til at etter noen år med mye rus har fått et enda verre sykdoms bilde. Da blir ikke disse mer friske av å låses inn på en celle 22 timer i døgnet.

Dette var noe jeg så mye av den tiden jeg satt på lukka fengsel. De som jobbet der gjorde så godt de kunne med de midlene de hadde til rådighet. Ingen av disse var fagpersonell og hvorfor skal disse menneskene bli glemt eller bare låst inn. Jeg opplevde at mange av de jentene som hadde psykiske lidelser forsøkte å ta sitt eget liv mens de satt på cella. De ble mer å mer urolige om kvelden og natten og det var vondt for de fleste normale som soner å må høre på dette. For å si det slik det gjør noe med deg som person og høre på disse stakkars sjelene . Og i kvinnefengsel har de ikke egne avdelinger for slike de sitter stort sett alltid på innkomst avdelingen og kommer ikke videre. For noen tror jeg dette hadde en smitte effekt slik var noen urolige endte det med at flere ble det.

Hvorfor er det slik i dagens helse Norge at vi ikke tar psykisk helse på alvor? At vi legger ned mange av de behandlings stedene som fantes? Jeg synes dette er noe politikerne må stilles til ansvar for å ikke minst begynne å ta disse problemene med psykiske lidelser på alvor. Og for meg virke det som de bare feier ting under teppe. Og de verste tilfellene blir låst inn på en celle i et fengsel. Med lite og ingen oppfølging. De blir ofte feil medisinert for den som jobber som lege i et fengsel ikke har kunnskap nok om slike lidelser. Så jeg håper at politikerne snart våkner å skjønner alvoret.

#psykisksyk #fengsel

Dagen i dag .....

Heisann i dag har vært en hektisk dag. Som dere vet så jobber jeg i noe som heter 2 ND chance AS selv om jeg sitter på overgangsbolig og da går jeg ut på jobb hver dag. Vi jobber jo med å finne jobb til tidligere straffedømte og det er faktisk en jobb jeg trives i. Jeg møter utrolig mange forskjellige mennesker i jobben min og det er gøy. Så vil jeg si at jeg opplever at arbeidsgivere er inkluderende og gjerne åpner dørene for at tidligere straffe dømte skal kunne få muligheten til en ny sjanse å det er virkelig bra.

For det er ikke slik at man automatisk har null kompetanse eller null skole selv om man har gjort noe feil å har måttet sone en fengselsdom. Men mange synes kanskje det er vanskelig og søke jobb vist man har et hull i cven sin pga. av soning. Her er det vi går inn å jobber for å få folk ut i jobb å åpner dører. Og alle vet at skal man lykkes etter soning er det viktig at man får mestring følelse å har en jobb å bolig å komme ut til.

Jeg synes det er flott å se at vi har et norsk næringsliv som vil gji folk en ny sjanse . Og dagen i dag har jeg vært i to møter med bedrifter som vil ansette folk med sonings bakgrunn og det er gøy. Så var jeg etter jobb ute på perm i 5 timer sammen med venner og det var veldig hyggelig. Så i dag blir det ikke så mye mer jeg rekker og skrive innpå her. Jeg er deilig sliten og det er en god følelse og gleder meg til i morgen. For da skal jeg på jobb og det er lenge siden jeg har hatt en jobb som jeg trives så godt i som jeg gjør nå. Jeg føler meg veldig heldig som har hyggelige kolegaer som jeg setter stor pris 

.

Føler at verden smiler til meg og fremtiden min ser lys ut og det er jeg som styrer dit jeg vil. Jeg er glad for at jeg er heldig og har det bra.

Godnatt til dere alle.

 

#jobb#Venner#

Livet jeg har levd er vel ikke for pyser....

Livet jeg har levd før jeg kom inn i fengsel er vel ikke for pyser. Og som jeg har nevnt før har jeg desverre fått noen dyre kjøpte erfaringer. Men jeg velger å se det som en ballast som jeg kan bruke til noe positivt videre i livet mitt. Og dess mer jeg får ting på avstand , dess klarere blir målene mine videre her i livet. Men jeg tenker jo innimellom på at jeg ikke likte den personen jeg var de siste 5 årene jeg var før jeg havnet inn i fengsel.

Men rusen og miljøet jeg levde i gjorde meg nok til den bitchen jeg til tider tror jeg var. Og da er det godt å føle at man er i ferd med å bli den personen jeg ønsker å være og var før jeg begynte å ruse meg og selge narkotika. Jeg vet at jeg ofte ble kaldt for is prinsessa og det stemmer nok jeg var vel det. Viste aldri spesielt mye følelser og var kald og ofte is kald. Men skal du som jente i et slik type miljø som jeg var i og i tillegg selge narkotika da må du legge følelser på hylla eller som jeg til tider gjorde rusa de bort. Men klart at på slutten av tiden jeg var på rømmen så vet jeg at det tippa litt over for meg også og da syntes jeg til tider litt vel mye synd på meg selv. Når jeg var alene syntes jeg synd på meg selv og til noen få av vennene mine. Og det tror jeg ikke var noe vakkert syn. Men jeg kunne ikke tillate meg og vise så mye følelser for da var det fort gjort at noen utnytta seg av det. Og som jente er det ikke smart og la så mange komme under huden på deg i miljøet for da blir du fort missbrukt og lurt.

I et kriminelt miljø er man veldig opptatt av lojalitet . Men desverre er det ikke så mange som er så veldig lojale når det kommer til stykket. På et eller annet tidspunkt blir du utsatt for at de du trodde var dine lojale venner, viser seg og ikke være det. Jeg husker at jeg ofte var veldig frustrert når det skjedde og ikke minst at jeg ofte blei skuffa. Men etter hvert så viste man at på et eller annet tidspunkt ville det skje så derfor var det best å ikke bry seg for mye om akkurat det.  Så når jeg sier at det livet jeg levde er ikke for pyser så er det ikke det. Jeg har sett og opplevd mye som ikke tåler dagens lys. Og fordi at jeg en dag skal løslates fra overgangsboligen og vil starte med blanke ark ikke kan fortelle om enkelte opplevelser jeg har hatt , selv om jeg gjerne kunne tenkt meg å gjøre det. Men enkelte ting kan jeg ikke blogge så mye om , det handler om at jeg ønsker å kunne ha fred og gjøre hva jeg vil den dagen jeg er løslatt. Jeg er ikke en person som gråter så lett, men når jeg tenker på alle bekymringer jeg har påført min nærmeste familie og ikke minst tante barna mine så får jeg en klump i halsen. Jeg er glad for at jeg har det slik for da vise det at det livet æ har levd ikke har gjort meg iskald og ufølsom. Men at det var faktisk mye rus som gjorde meg det. Men for mange jenter som soner og har opplevd vold,misbruk,seksuelle overgrep kan møte med fengsel bli sinn sykt hardt å takle. Nettopp fordi at de har så mange ting de har opplevd som de har rusa bort for å slippe og føle på at de ikke helt takler det å bli rusfri i fengsel. Tro meg mange av disse jentene begynner å slite så mye psykisk at de selvskader seg veldig ofte og sliter med mye psykiske lidelser som ikke får hjelp til å takle mens de soner. Her burde kriminalomsorgen fått mer penger til å skaffe disse jentene den hjelpen de trenger for å kunne takle hverdagen med å sitte i fengsel. Å så lenge vi damer ikke får det samme tilbudet på utdanning, jobb og bedre valgmuligheter innen soningstilbud ja da er det ikke lett å bryte gammelt mønster å endre på livet sitt. Ikke alle jenter som soner er medfødt så mye selvtillit og stahet som jeg har så de sliter veldig under soningen sin. De har heller ikke den viljen til å kunne endre ting de vil endre på egen hånd men trenger at de har et litt mer støtte både under å etter soning. Jeg håper at de som styrer en dag får øya opp å bevilger de penger å gjir jentene like muligheter som gutta som soner får.

#livet#pyser#fengsel#Soning

 

I dag skinner solen

I dag skinner solen
Er på jobb i dag og har på meg min nye he he stripete kjole fra Zizzi yndlingsbutikken som jeg kjøpte på fredag. Veldig glad for at jeg var så heldig med min lille bingo flax. Det er veldig varmt om dagen og i varmeste laget for meg. Men klager ikke. Ønsker alle en fin dag.

: http://abo.detnye.no/DNY180501/blogg/ Prøv Det nye

Hei :-) det er sommer og sol ut og hva med å prøve 8 utgaver av bladet Det Nye til prisen av 279  kroner. Ved å prøve bladet Det Nye får du en gave på en veske som heter Lycke crossover den er kjempe fin spør dere meg og står øverst på rosa røver sin ønskeliste.

Skulle du ikke være glad i Det Nye men kjenne noen som sitter i fengsel er dette en utrolig fin oppmerksomhet å overraske en jente som soner med å betale et abonemang på 8 utgaver av bladet Det Nye. Og det å kunne ha et blad å lese i når man ikke har tilgang på internett eller mobil er gull verdt.

Jeg har lest Det Nye i mange år og fått mange gode tips på alt fra hud til hår og klær. Og det har ofte vært litt luksus i hverdagen og kunne ta fram et slikt blad og kose seg med.http://abo.detnye.no/DNY180501/blogg/

Så jeg anbefaler alle å unne seg litt kos i hverdagen med Bladet Det Nye og få med på kjøpet en fin veske.

God Sommer fra Rosarøver

 

Hvorfor valgte jeg å bli Kriminell?

Reklame | https://advrl.com/563/69095/g-c

Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger den siste tiden. Og når jeg har jobbet med podcast og snakket med han Nrk journalisten har jeg fått dette spørsmålet. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor, det er det som er merkelig. Men jeg tror mye av det skyldes at jeg søkte spenning og for mange år siden syntes det var gøy å ruse seg på fest. Og for mange tror jeg faktisk at det er slik det begynner. Man er litt for nyskerrig og synes det er kult å ruse deg.

Tro meg det er ikke kult å ruse deg eller selge narkotika for den del. Man ruser bort rasjonelle tanker og flytter grenser hele tiden på hva som er rett og galt. Og alle de årene jeg har drevet å solgt narkotika så har jeg også opplevd mye dritt. De man tror er vennene sine er egentlig ikke det. De er det fordi man sitter på godteri posen som de har lyst å få en bit av.Det drives mye skitten spill i et kriminelt miljø. Som jente skal du være rimelig tøff for å ikke bli lurt trill rundt eller utnytta av kyniske mennesker. Jeg tror jeg en gang i tiden begynte å ruse meg fordi jeg søkte spenning og følte meg litt hjemme eller tilhørighet. For fra jeg var 25 år og noen år fram over følte jeg at jeg aldri passet inn noe sted. Jeg følte at jeg ikke var helt som alle andre. Og da ble vel rusen en trøst for meg. Så skjønte jeg at det var mulig og tjene penger på og selge narkotika. Da var det egentlig gjort. Det ble en egen rus å kunne lykkes innen for et slik type miljø. 

Jeg har alltid likt å være en av gutta og for meg handlet det like mye om at ingen skulle utnytte meg eller bestemme over meg. Jeg må le av meg selv tenk å være så idiot og tenke at jeg skal vise disse gutta i miljøet at jenter kan være like flinke som de er til å selge narkotika. Og prisen jeg i dag betaler kan jeg fortelle har ikke vært verdt det. Man utvikler ofte et sykt forhold til penger. Det kalles ofte raske penger og man blir hverken rik eller lykkeligere av disse pengene. For jeg tror at innerst inne så føler mange at disse pengene er møkkete. Easy come easy go er et ord trykk som ofte blir brukt. Det var ikke slik at jeg sparte så mye på disse pengene jeg brukte de på shopping av det jeg hadde lyst på. Og i dag sitter jeg ikke igjen med noe av disse tingene. Og mange har spurt meg har du mista alt? Ja siden jeg var på rømmen og Politiet tok døra på den siste leiligheten jeg bodde i , fikk jeg aldri flytta ut av den og alt jeg eide og hadde ble kasta av husverten. Jeg tenker litt slik at det er kanskje like greit. Det var jo bare ting og når jeg nå løslates er det like greit at jeg må starte på nytt med blanke ark. For mange av de tingene ville nok vært med på å minne meg på fortiden min. Når jeg nå løslates på slutten av dette året vil jeg starte helt på nytt. Og det tror jeg også er en bra ting for da kommer jeg til å sette mer pris på de tinga jeg skaffer meg. Pluss at jeg vil fylle fremtiden min med positive ting i livet mitt. Det er ikke så viktig og ha så mye ting. Det som er viktig er at jeg har gode venner rundt meg og familien min og en jobb jeg trives i og ikke minst tar vare på meg selv.Og et tak over hodet. Lykke er ikke hva man eier lykke er hvordan man har det med seg selv og hva man fyller livet med.

Så til dere unge som vokser opp og kanskje surrer dere bort i et kriminelt miljø eller prøver rus det er ikke tøft og medaljen bakside er eller ikke noe å trakte etter. Det er bedre og be om hjelp før dere har surra dere inn i et slikt miljø. Og finn noen dere kan snakke med om det som plager dere. Rus hjelper ikke noen det er en kvick fix for en kort stund. Etter hvert gjør rusen bare mye større skade. Som dere sikkert skjønner har jeg egentlig ikke noe godt svar på hvorfor jeg havnet der jeg havnet. Men det skyldes rus og spenning og en type flukt. Det er mye jeg angre på men jeg har lovet meg selv at denne gangen skal jeg lykkes når jeg løslates . Jeg skal vise alle de som kanskje ikke har troa på at jeg klarer det tar feil. Men like mye ovenfor meg selv at jeg kan det jeg vil og får til det jeg har lyst..

#kriminell#tøff#valg

Rus behandling i fengsel..

Reklame | https://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/?transaction_id=1021f1c4b958711c2920063973cb8e&c=NO&prog_id=16&affId=1022&aff=Blogfame%2FAdviralAB

Veldig mange av jentene som soner i norske fengsler sliter med rus. Og er ofte veldig slitene og har apstinent når de kommer inn til soning. Og desverre burde tilbudet for behandling vært mye bedre enn det er i dag. Og jeg tror at hadde man kanskje hatt mulighet til å starta behandling med en gang man kom inn på soning hadde tilbake falls prosenten vært mindre.. Men det skal også sies at mange av jentene jeg har sona med på lukka sliter med store traumer som de har erstattet med rus. Og når de da bare blir putta inn på en celle som de må sitte innelåst på takler de dette dårlig etter hvert som de blir rusfri.

Menn i norske fengsler har et mye større og bedre tilbud en kvinnene har. Hvorfor er det slik? Burde ikke damene få like bra tilbud som menn når det kommer til rus behandling. Slik det er i dag får kvinnene ikke et årntlig tilbud om dette før de er havna på åpen avdeling i fengsel. Og med alle de kuttene som politikerne i dag gjør hos kriminalomsorgen ja så kan de aldri få mulighet til å kunne tilby et bedre tilbud. Jeg tror at vist man kunne hatt et tilbud for kvinner på lukka fengsel om rus behandling men også psykolog hjelp og traume behandling så ville dette har påvirket til mindre tilbakefall og at de ble motivert til å snu om på livet sitt.

De nesten to årene jeg satt på lukka avdeling kom det jenter inn igjen på nytt både 4 og 5 ganger og dette var da nye saker som var for rus og salg av narkotika. Og ofte er det mange saker som er samlet opp men som egentlig mest handler om besittelse til eget forbruk. Jeg tror at det må gjøres et løft av politikerne på og spytte inn mer penger i behandling av rus mens man soner.Og ikke minst la jentene få mulighet til å få fullført skole gang. Ikke bare la de sitte på en systue eller et keramikk verksted eller sortere skruer. Ja jeg skjønner selvklart at mange ikke er i stand til så veldig mye den første tiden etter at de er kommet inn på soning. Men hadde det da vært et team med folk som hjalp til med behandling av rus og andre psykiske lidelser så hadde det vel kanskje kunne hjulpet på at veien videre ut av fengsel hadde sett litt bedre ut for mange av jentene. For som sagt alle er ikke lik som meg og har evner å stå på mot til og ta nye vei valg uten å få den ekstra hjelpen de måtte trenge. Og for meg da som ikke hadde slike store utfordringer var det ille å se. Jeg skulle ønske at noen av de politikerne som styrer i dag hadde tatt seg tid til å besøke norske kvinnefengsler og ville møtt meg til en prat. Jeg har da en god del ting jeg kunne tenkt meg og fortalt dem. For kriminalomsorgen gjør så godt de kan med de midlene de har. Men klart skal det spinkes og spares slik de som styrer gjør nå . Vil hverdagen i norske fengsler ikke se bra ut og folk vil ikke komme ut spesielt rehablitert

#Rus # Behandling #kvinner

Hva skjedde i går?

Hva skjedde i går?
Jeg må bare fortelle dere hva som skjedde meg i går. Jeg var på 5 timers perm sammen med en god venninne. Og i denne varmen som var så orka vi ikke tilslutt å sitte ute. Så da gikk vi en tur på bingo. Og min snille gode venninne som jeg setter ufattelig pris på gav meg penger til å spille bingo for. ?? Og tro det eller ei jeg vant noen penger. Så jeg som da har gått rundt å lurt på hvordan jeg skulle få råd til nye sommerklær som jeg kunne bruke på jobb. Endte opp med en masse nye klær fra zizzi etter at jeg hadde vunnet på bingoen. For jeg er enda ikke fast ansatt men jobber på tiltakspenger fra nav og da gjir det ikke rom til så mye shopping. Men tenk det endte opp med kjole, bukse, topp, skjørt, singlet og nye truser. Så fikk jeg kjøpt meg noe nytt tøy fra yndlingsbutikken min zizzi. Jeg bruker aldri og ha så mye flax. Men i den siste tiden har livet virkelig godt min vei, føler jeg. Og tror noen prøver å gji meg et tegn på at jeg skal forsette å stå på så vil ting ordne seg til slutt. Og når man er jente og sitter i fengsel og liker å pynte seg. Så kan jeg love at det og kunne unne seg noen nye klær var en vanvittig deilig følelse. Jeg føler virkelig at livet mitt er i ferd med å snu til noe positivt. Og tro meg alle kan få til det jeg har greid med jobb og framtidsmuligheter selv om man sitter i fengsel. Men det handler om å stå på og ikke gji opp å ha troa på seg selv å ville forandre ting. Jeg føler virkelig at livet er et hav av muligher. Og at denne gangen er jeg som kaptein videre på skuta klar og sterk til å lykkes. Takknemlig er denne rosa røver en.

I fengsel er det mange forskjellige mennesker. del 2

Jeg har tidligere skrevet enn innlegg om  sedelighetsdømte = pedofile og jeg føler at jeg har lyst til å skrive litt mer om dette tema. For sist gang jeg skrev om dette var det ikke alle som fikk med seg at jenter også kan sone for pedofili.  For det er faktisk tro det eller ei en god del damer rundt i norske fengsler som soner for pedofili.

De fleste jeg har sonet med både gutter å jenter er ikke så veldig glad i disse og det er ikke så rart. Men jeg har ikke barn selv og det er uten for min fatte evne at noen kan ville missbruke sine små barn på noe om helst måte. Det jeg lurer enda mer på er hvordan en som er mor kan ville påføre sitt eget kjøtt og blod så mye skade som dette medfører. Hva får deg til å utføre slike ting mot små unger i mange år. Og alle de damene jeg møtte på lukka fengsel påsto at de var uskyldig dømt enda de til å med var tatt bilder av de mens de utførte groteske ting mot sine egne barn. Jeg forstår ikke og jeg klarer ikke å ha empati mot slik svin av noen kvinner og menn. Og de bør ikke slippes ut av fengsel igjen. En annen greie er at det virker som fengslene rundt omkring i Norge syr puter under ræva på de!! De kommer seg fortere ut på åpen soning. Dette fordi at de ofte blir veldig isolert på lukka avdeling. Altså de er lavest på rangstigen både i kvinne og manns fengsler. Men spør du meg bør det ikke syes puter under rompa på de bare fordi at de opplever å bli dårlig behandlet av med fanger. Og ved at de ofte flyttes på åpen å får en lettere soning. Det jeg da lurer på om de ikke får lettere tilgang til å begå nye lov brudd. For jeg mener at det finnes mørke tall på at overgripere blir aldri friske de er tikkende bomber som når som helst kan begå nye overgrep.

Å så lenge de får en lettere soning og blir tatt på  med silke hansker ja da er det jo kanskje ikke avskrekkende å sitte inne en liten stund. For mange ganger er straffen i slike saker alt for milde. Burde ikke politikerne skjønne at det må gjøres enda mer enn det gjøres i dag for å bekjempe denne typen sinn syke handlinger.

Jeg blir kvalm å uvel av å tenke på at slike mennesker får komme på åpen avdeling sitte på overgangsbolig og gå på skole med ungdommer som går første år på videregående. Ja jeg veit at jeg høres dømmende ut men slik jeg har opplevd med å sone med slike mennesker så kan jeg på ingen måte ha noe form for lyst eller tro på at de kan endre seg. For de var ikke annet enn sytende stakkarslig ,monster av noen krapyl som satt å gjorde seg selv til offer. Jeg skjønner ikke at du kan være så syk at du ikke skjønner at det du har gjort mot dine egne barn og de skader du har påført dine egne barn pga. at du selv er pedofil og ikke egentlig har livets rett.  Dette er vel egentlig ord jeg tror mange andre straffedømte vil støtte meg på og som de også tenker som har sona med slike ..

Takk gode gud for at politiet han rullet om mer av slike pedofili ringer. Men det æ lure på e om det e så lurt at media dekke disse sakene i så detaljer som dem ofte gjør. For det tror æ e med på og lage mer syke tanker på disse svina. Min oppriktige mening er at de bør ikke få noe enklere soning pga. at de blir plaga av andre innsatte de bør minnes på hver dag hva de har gjort mot uskyldige små barn.

Og kriminalomsorgen bør etter min mening slutte å sy puter under rompa på disse menneskene.  Så bare så det er sagt det er ikke bare menn som forgriper seg på barn det er faktisk damer som også er pedofile.  Jeg håper at vi i fremtiden finner en effektiv måte å bekjempe denne typen svin for det er det de er....

#pedofili #straff#overgrep

Rømmen del 3

Jeg har tidligere delt om den tiden jeg levde på rømmen og nå skal jeg fortelle litt mer fra den tiden og tro meg ingen ting av det jeg skal dere med dere i dag er jeg stolt av tvert i mot kunne jeg gått bak over i tid så hadde jeg meldt meg til soning med en gang og ikke levd 8 måneder på rømmen.

Det som skjedde var at jeg var kommet ut av et dårlig forhold og hadde med meg mye dårlig bagasje som jeg følte jeg måtte rydde opp i før jeg kunne gå inn å sone. Jeg var hevngjerrig på min eks, samboer for noe av den straffen jeg soner nå tok jeg på meg skylda for han.Jeg sitter for ulovlig besittelse av våpen og en god del narkotika. Jeg følte at han var en dritt sekk som hadde laget enn tonn med problemer for meg stjålet penger av meg og latt meg ta skylden for våpen og narkotika og våpen besittelse. Og måten han gjorde det slutt på var veldig stygt. Så som sagt jeg var hevngjerrig og forbannet og hadde en plan om å skade han temmelig stygt før jeg gikk inn på soning. Takk gode gud for at han skjønte at det var best å skygge banen helt for han turte ikke møte meg til slutt. Han fikk nyss i at jeg hadde planer om å hevne meg stygt og da turte han ikke møte meg. I dag når jeg ser tilbake på dette er jeg glad for at han ikke turte det for utfallet kunne da ha blitt mye værre. Og fengselstraffen min mye lengre. Jeg skjønner jo også at det var rusen og skuffelsen over hvordan han hadde behandlet meg som fikk meg til å lage de planene jeg hadde om å skade han. For jeg er ikke en hevngjerrig person eller det vil si rus og skuffelse kan nok få de fleste mennesker til å bli hevngjerrig. Men jeg skjønte til slutt at han ikke var verdt det. Jeg hadde selvfølgelig tatt på meg skylden frivillig men så ikke for meg at han skulle bli en drittsekk ut av det. Jeg skrev dagbøker på denne tiden og jeg har mye frustrasjon å sinne skrevet ned i disse bøkene om min eks.

En av de tingene jeg gjerne skulle hatt ugjort fra denne tiden er at pga. jeg ikke hadde meldt meg til soning dro politiet hjem på døren til mine foreldre å spurte etter meg. De viste ikke at jeg skulle inn å sone og dette er noe som plager meg at jeg utsatte dem for det. Jeg hadde ikke bodd hjemme på 20 år men politiet dro dit å leita etter meg. Og jeg vet at det var vondt for mine foreldre og jeg skulle ønske jeg aldri hadde utsatt de for den opplevelsen. For de fortjener ikke det i det hele tatt. De viste ikke at jeg skulle inn å sone en gang. I  min rus hverdag innbilte jeg meg selv at det var bedre at de ikke viste noe og at jeg ikke hadde kontakt med de. Dette er en unnskylding jeg laget for meg selv for å leve det livet jeg gjorde. Og når man ruser seg blir man utrolig flink til å unnskylde ting for seg selv. Dette for å rettferdig gjøre det man driver med. Det er jo ikke så smart for jeg vet at man skader de man har rundt seg av vanlig familie og venner når man slutter å ta tlf. når de ringer. Man gjør nok at de sitter å engster seg unødvendig og lurer på hva som skjer.

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde utsatt min egen familie for dette og det var veldig egoistisk av meg å gjøre det. Men det var min måte og rettferdig gjøre for meg selv det livet jeg levde og at det ikke var noe jeg innerst inne var stolt av. Man finner på unnskyldinger for å kunne leve et slikt liv å ruse seg mer å mer for å fjerne den dårlige samvittigheten man må ha. Livet på rømmen er ikke et liv å trakte etter og jeg føler bare en masse skam for det jeg har påført andre i den tiden og ikke for å snakke om min egen familie.

#rømmen # hevn# familie

 

På jobb

Heisann :-) i dag skinner solen og jeg er på jobb. Litt ut på dagen i dag skal jeg i jobbintervju til Bama As med en kandidat.Dette gleder jeg meg masse til. Skal da gjennomføre mitt første møte uten følge med en av sjefene mine. Pluss at jeg skal kjøre Tesla til møtet. Ikke dårlig for Rosarøver og kunne hjelpe tidligere straffedømte ut i jobb etter endt soning. Så når jeg er ferdig på jobb i dag skal jeg tilbake til overgangsboligen og da kan jeg love dere mer blogging og del 3 av livet mitt på rømmen. Jeg er heldig og har verdens beste sjefer og kollegaer.
Ha en fin dag i solen :-)

Bursdag i fengsel

Reklame | https://advrl.com/563/69095/h-c

Bursdag i fengsel kan føles både vondt og vanskelig for mange som soner. Kanskje har man ikke nær familie som bor i nærheten og kan komme på besøk eller man rett å slett ikke har kontakt med nær familie som kan sende en oppmerksomhet eller besøke den som soner. Og man sitter jo sammen med mennesker man ikke har valgt selv. Og jeg veit at for mange er dette en dag de helst vil glemme eller ikke vil prate så mye om. Jeg er så heldig at jeg har nær familie som bryr seg og som har støttet meg under hele soningen og har fått gaver og oppmerksomhet fra mine kjære og nærmeste. Men jeg vet at det er ikke akkurat det samme og feire en bursdag i fengsel som å være ute i det fri. For de som har barn er nok dette en ekstra vanskelig dag fordi de ofte ikke får feiret de sammen med sine kjæreste.

Derfor er det hyggelig når man har noen man soner sammen med som kanskje husker på denne dagen og kan finne på noe , lage en kake og gjøre litt stas på den som har bursdag. De jentene jeg har sona med har alltid bidratt til å gjøre min bursdag hyggelig med både kake og presanger. Og da er det faktisk ikke så ille å sitte å sone når noen du soner sammen med overrasker deg med et kort eller en kake .

Så i dag hadde naboen min en dame jeg har sittet med også på lukka fengsel sammen med bursdag og jeg vet at hun egentlig ikke hadde lyst å si til noen at hun hadde bursdag, He he men godt facebook finnes og man er venner der. Da kan man uansett få gjort det litt hyggelig for den som har bursdag. Og det rare med meg er at jeg synes det er veldig hyggelig og kunne gji en liten gave og et kort til noen som fortjener det. Det var ikke noe dyre greier men jeg kjøpte brus, pizza og et kakestykke og en liten oppmerksomhet. Så etter at vi var ferdig på jobb og kommet tilbake til overgangsboligen så kosa vi oss sammen. Og jeg vet at hun syntes det var hyggelig og det var like hyggelig for meg å kunne skjemme henne bort på denne dagen. Man trenger at noen ser en og bryr seg når man har bursdag og ikke bare da men ellers også. Jeg sier ikke at jeg ikke har hatt tøffe stunder mens jeg har sona , men jeg er ikke den som har det tyngst av de damene som soner. Og det gjør godt å kunne vise noen at man bryr seg litt ekstra på en slik dag og ikke minst husker på den. Det skal ikke så mye til men kan bety så mye. Det gjelder ikke bare for oss som soner men like mye til andre som kan ha det tungt i livet sitt. Så når man kan bør man stoppe  opp å bry seg om de man har rundt seg.

Ønsker alle en kjempe fin kveld.

Meg i solen på jobb.

Meg i solen på jobb.
Heisann ? meg røver ylva i solen på jobb i dag. Jeg skulle ønske at noen som dreiv med moteklær i pluz si e hadde hatt lyst å kle meg opp sponse meg. For fåreløpelig er jeg bare på arbeidstrening gjennom nav og da å sone blir man ikke rik av. Klager ikke men skulle noen ha lyst og sponse meg ville jeg blitt verdens gladeste røver. Føler meg litt grå mus.

RøverRadioen

Heisann i dag tenkte jeg og fortelle litt om RøverRadioen som jeg jobbet på mens jeg satt på Bredtveidt kvinnefengsel på lukka og åpen. Hver tirsdag i en periode hadde jeg det som jobb. RøverRadioen lager radio på innsiden av norske fengsler og de holder til i Oslo Fengsel og Bredtveidt kvinnefengsel og noen ganger sender de fra andre fengsler på østlandet. Du kan høre på den hver fredag klokken 18 på radio nova og på lørdager 1330 på nrk p2.

Det betydde utrolig mye for meg å få muligheten til å være med å lage radio fra innsiden av et norsk fengsel der vi snakket om ting som skjedde på innsiden i et fengsel. Og jeg lærte utrolig mye den tiden jeg fikk holde på med det. Og det var nok med på og få enda mer lyst til å lage blogg og gji en stemme til jentene. Men jeg tror at for alle de som er så heldige å få være med på noe slikt så blir det også en av høydepunktene for uka å kunne jobbe der hele tirsdagen. Jeg var også med på en debatt på Krus som er fengsel skolen i Lillestrøm der satt jeg i debatt panel . Det var kjempe gøy. Ofte hadde vi gjester i studio som vi fikk intervjue og da lærte vi en god del nyttige ting om forberedelser til et intervju. Og tilbakemeldingene vi fikk var kjempe bra om at vi faktisk lytta til hva de svarte og hadde oppfølging spørsmål til svarene deres . Noe mange sa at manglet når andre medier intervjuet de.

Min rolle på RøverRadioen var vel å være litt rebell eller morro klump. Jeg har vel stort sett alltid ledd mye og vært veldig blid. Det er ting jeg er glad for at jeg har en god del humor kommer du langt med når du først må sone. For meg betydde RøverRadoen noe nytt og lærerikt og det fikk meg til å kunne tenkt meg å jobbet mer i Radio den dagen jeg er løslatt, kanskje i en kombinasjon med det jeg jobber med i dag hadde vært gøy. Ingen dager var like og etter hvert som vi ble bedre kjent med hverandre vi jentene som jobba sammen så ble dynamikken veldig bra.

Så ikke for å snakke om de menneskene som er med å gjør slik at dette er mulig de jobber i noe som heter Røverhuset/RøverRadioen. Mina fikk jeg aldri møtt men hun er en kjempe bra dame har jeg fått høre av de andre røverene. Så har du Martine kjempe bra dame det også med et utrolig humør og en kjempe dyktig dame. Så har vi Ola Og Knut dette er to virkelig hyggelige mannfolk som er kjempe dyktige de også på å lage radio. Jeg merker at jeg savner det å kunne få jobbe med disse menneskene som er kjempe gode.Hadde man et litt dårlig dag var det alltid godt å vite at man skulle på Radioen og møte disse for da ble dagen så mye bedre.Og bare kunne snakke med noen som ikke jobbet i fengsel og hadde impulser fra utsiden var et frisk vindpust som betydde mye for meg.

Vist dere lurer på hvordan jeg hørtes ut på radioen så legger jeg to linker under her som dere kan klikke på:

https://soundcloud.com/roverhuset/roverradion-82

https://soundcloud.com/roverhuset/roverradion-129

Jeg kalte meg Ylva på Røverradioen så vet dere det. Går dere inn på på facebook sin side og søker opp Røverradioen så vil dere finne en link der jeg tuller med Erik Solbakken der jeg tøyser med han det ligger en video fra det intervjuet på facebook av det intervjuet.

Jeg er kjempe glad og stolt over å ha fått lov til å være med å bidra og lære noe av de menneskene som jobber i RøverRadioen og anbefaler alle og begynne å høre på de. Men man kan også gå på soundcloud og itunes og lytte på sendingene deres der.

Stå på videre og dere gjør et stykke jobb som jeg tenker er viktig og jeg er kjempe glad for at jeg fikk være med den tiden jeg fikk det og savner alle de fine menneskene som jobber der.

#Røverradioen #Radio#nova#Nrkp2

 

Fengsels myter

Nå tenkte jeg at jeg skulle ta for meg noen fengsels myter , For det finnes mange av de og her er noen av de klassiske tror jeg. Jeg forklarer litt mer der jeg synes det passer. Så dere skjønner bedre for det som ofte blir vist på tv stemmer ikke akkurat for norske fengsel. Men nå er media i Norge kanskje blitt litt flinkere til å vise mer slik det er.

1 : Er det farlig og miste såpe stykket sitt i dusjen ?  Nei det er ikke farlig og miste såpe stykket i dusjen. Ofte har man felles dusj men det betyr at det er en eller to dusjer fordelt på en avdeling med for eksempel 14 innsatte. og når du skal dusje kan du låse døra.

2: Blir alle damer lesbiske når de soner?  Nei alle damer blir ikke lesbiske når de soner. Men noen ganger kan det oppstå søt musikk. Eller andre ganger tror jeg det handler om mangel på nærhet.

3: Er alle kriminelle idioter ? Nei alle kriminelle er ikke idioter, det finnes faktisk en god del innsatte med høyere utdanning som dessverre tok noen feile valg.

4: Sover man mange sammen på en sovesal? Nei i norske fengsler gjør man ikke det. De fleste har enerom. Men i noen fengsel finnes det to manns rom eller 4 manns rom . Men jeg vet at Sivilombudsmannen har kommet med kritikk av dette. Og jeg har selv sonet på 2 manns celle og det er ikke greit.

5:Lever man i sølibat i fengsel? Både og vil jeg svare her. Men noen har jo kjæreste eller ektefelle som kommer på besøk og da er det ikke uvanlig at man har sex på besøksrommet.  Så har man jo etter hvert permisjoner og kan møte noen man har et intimt forhold til.

6.Må man tilhøre en gjeng for å klare seg i fengsel? Nei i norske fengsler må man ikke være medlem av en gjeng for å klare seg. Men man finner kanskje noen man lufter sammen med eller lager mat sammen med.

7: Får man fengsels drakt på seg som man må bruke under soningen? Nei man får ikke det. Eller det vil da si at på Bredtveidt kvinne fengsel får man en rød jogge dress på seg når man kommer dit så tar det noen dager før man får tilbake klærne man hadde med seg. De skal bare luktes på av hund.

8: Må man titte seg over skuldra hele tiden i fengsel? Nei man må ikke titte seg over skuldra hele tiden på innsiden av norske fengsler.

Da har jeg avkrefta noen av fengsels mytene tror jeg. Og skulle jeg ha glemt noen er det bare å skrive til meg så kan jeg sikkert svare på disse. 

MOV_0083

Nyter dagen i dag på en benk utenfor overgangsboligen. Solen skinner jeg har sovet lenge og livet er greit. Det er godt og kunne nyte solen og ha det rolig rundt seg. Det er en av de tingene jeg setter veldig pris på med å ha kommet så langt i soningen min og fått plass på overgangsboligen. Er at vil man være alene så har man mulighet for det når man sitter på en slik plass som jeg gjør. Nå må jeg prøve og finne motivasjon til å begynne og trene. Og finnes det noen bloggere som er god på kosthold for vekt nedgang og som kanskje kan gji meg tips blir jeg glad. Jeg føler jeg er på et sted i livet mitt som kommer til å bli bra. Godt å føle det. Gleder meg til fortsettelsen.

Når man kommer fra permisjon..

Reklame | https://advrl.com/285/69095/g

Da var permisjonen min over for denne gang. Jeg har hatt det utrolig hyggelig sammen med venninnen min. Vi grilla ute i går og det var årets første grillmat. Hun er kjempe flink så jeg var kjempe mett når vi var ferdig og spise.  Når man er på permisjon så vil man ha mest mulig med seg. Så det ble sint før vi la oss natt til i dag. Men det som er hyggeligst er å være sammen med venner eller familie på perm.

Når man kommer tilbake fra permisjon og sitter på lukka må man blåse i et alkometer og så må man strippe = visitasjon da må man inn på et rom og kle av seg alle klærne foran to kvinnelige betjenter og de sjekker klærne dine. Så må man avlevere urinprøve. Jeg som da sitter på overgangsbolig må ikke visiteres = strippes. Men jeg må blåse i alkometer. Og noen ganger må jeg også avlegge urinprøve. Denne gangen måtte jeg ikke det, Og det føles veldig godt å vite at de begynner å kjenne meg så godt at jeg ikke må det hver gang jeg kommer fra permisjon. Da føler man at man begynner å få en god del tillit og det er en god følelse og ha.

Sitter man på åpen avdeling må man avlegge urinprøve hver gang man har hatt permisjon og bagen med klær man har hatt med seg ut på perm blir sett igjennom av betjenter før man får den med seg inn på rommet dette skjer også når man sitter på lukka avdeling. Men det skjer ikke når man sitter på overgangsbolig slik jeg gjør nå.

Og jeg veit at når jeg satt på lukka så var det ikke like kjekt og bli visitert ikke fordi at jeg skjulte noe men jeg vet at for mange er det ikke så veldig hyggelig at to mennesker i uniform med hansker tar deg med inn på et rom å ber deg kle av deg. Men jeg skjønner at det må være slik fordi det er mange som prøver seg på å smugle inn narkotika etter permisjoner på lukka fengsel. Dette kan noen ganger skyldes at man blir overtalt eller trua til å gjøre det av de man soner med. Jeg har aldri opplevd det selv men vet at folk har blitt det. Og sitter man på lukka og har vært i rettsak så blir man visitert etter retten. Dette blir man også etter at man har hatt besøk da må man visiteres når man sitter på lukka fengsel. Så for meg da som nå er kommet så langt i soningen min at jeg slipper det er en veldig god følelse. Man føler at man har fått en god del tillit og det betyr mye for de fleste som soner. Og i mitt tilfelle så føler jeg at jeg nærme meg mer og mer en normal hverdag og det er en utrolig deilig følelse. Det er ofte litt vemodig og komme inn fra perm, for man har vært ute og hatt det kjekt og kosa seg sammen med hyggelige mennesker er det ikke like gøy å måtte dra tilbake til fengsel. Men slik er det å jeg setter utrolig pris på at jeg har den muligheten og kunne ta permisjoner. Jeg kan faktisk nå ha 3 døgn pr.måned og 10 timers kort perm pr.uke så jeg har det greit. Så nå skal jeg kose meg på rommet mitt resten av det som er igjen av kvelden merker jeg er litt sliten men også fornøyd. He he det blir alltid litt rangling når man har perm da man vil ha med seg mest mulig....

Grilling på perm

Reklame | jack and jones

Grilling på perm
Litt rampete innlegg fra meg i kveld. Er på perm hos en venninne som jeg sona med. Vi skal kose oss med grillmat. Hun er utdannet kokk og er god på å lage mat. Vi har tatt med oss høytaler og spiller musikk. Skal blogge mere senere i kveld skulle ha en video men fila ble for står.